torsdag 10. februar 2011

Erikson’s teori - Ungdomstiden

• Det Erikson mente med identitet og rolleforvirring er at vi selv og andre får mer og større forventinger til oss etter som vi blir eldre. Så vi utvikler oss fra barn til voksen. Vi skal løsrive oss fra foreldrene våres og finne vår voksne identitet. Det han mener med rolleforvirring er at hvis selvbildet vårt stemmer med forventningene som andre har til oss, utvikler vi en trygg og sikker voksen identitet, vi blir sikrere på oss selv, og dermed får vi det bedre med oss selv og får bedre selvtillit. I motsatt fall kan vi bli forvirret og ikke riktig finne ut hvem vi er. Vi kan tro vi ikke får til noe og ikke duger til noe, noe som gjør oss deprimert og selvtilliten blir mindre. Og man kommer inn i en sånn ond sirkel.

• Utfordringer som ungdom møter er f.eks. det at de skal bestemme seg for hva man skal jobbe med når man blir eldre, når de er i en alder av 14-15 år. Mange synes dette er en stor utfordring, for det er ikke alle som vet hva de skal bli når de blir eldre. Men de blir presset til å velge en skole-linje, og mange velger feil. Mange velger den linja som venninna eller kameraten velger, og ikke den linja de må gå hvis de vil ha drømme-jobben. Man kan selvfølgelig velge en annen linje året etter, men problemet er at de fleste er så skole-lei at de ikke gidder å gå en ny linje, så de fortsetter på den linja de valgte først, og må finne seg en jobb de ikke trives 100 % i når de blir eldre. Noen tror også at de vet hva de skal jobbe med, men så begynner de på Videregående og finner ut at dette ikke var noe for dem allikevel. Og går man på en linje man ikke synes er interessant, blir man veldig fort skole-lei, og man har ikke lyst til å gå på skolen, og det ender med at man dropper ut. Et annet problem er at man må ha et ganske høyt snitt for å komme inn på visse linjer, og er man ikke særlig skole flink, har man ingen sjans til å komme inn. Og hvis du må gå den linja for å jobbe med drømme-jobben, så har du et problem, for du kommer ikke inn uten knall gode karakterer.


• Som sagt har Kristiane en litt vanskelig hverdag. Broren er narkoman, hun får så godt som null oppmerksomhet fra foreldrene, de to bestevennene hennes Lisa og Tobias er pøblete og i feil miljø og hun er ikke spesielt flink på skolen. Men, hun har hip hop. Så hun synes selv at livet hennes er ganske så bra så lenge hun kan holde på med dans. Hun synes også at hun ikke er i ferd med å gli inn i feil miljø, men det gjør folk rundt henne. Hvis bestevennene skal finne på noe spik, blir hun alltid med dem, for hun vil ikke være feig. De er også grunnen til at hun begynte å røyke, for Lisa spurte om hun ville ha, og siden alle rundt henne røyka, ville ikke hun være en outsider og ikke gjøre det. Og da tror folk at hun også vil si ja til andre ting også. For Kristiane er det noen ville kalt svak. Og det er kanskje ikke så rart med tanke på situasjonen hun er i. Oppveksten med en rebell av en bror og null oppmerksomhet har satt sine spor. Broren begynte med narkotika når han var 15, og han har alltid vært et “problembarn”. Broren sin oppførsel har til tider vært skremmende, og Kristiane var et nervevrak som mindre. Hun var redd meste parten av tiden og ville være med foreldrene hele tiden for hun var redd broren skulle gjøre dem noe, og siden hun så hvor knust foreldrene ble da broren klikka eller gjorde noe dumt, ville hun være hos dem og trøste dem. Hun var også livredd for å gjøre noe foreldrene ble lei seg for, for de var lei seg nok som de var. Men da hun var 12 år gammel, og broren 15, begynte han med dop. Og da måtte foreldrene bruke enda mer tid og energi på han, og det virket ikke som de brydde seg om Kristiane. Og det var da hun ble sterkere. Hun lærte og klare seg selv og hun tålte mer enn de andre på hennes alder for de hadde ikke hatt det så vanskelig som henne. Så det var ikke så mye som kunne knekke henne. Så hun selv følte hun var sterk. Det eneste som kunne ødelegge for henne var innflytelsen som vennene hadde på henne. De er nesten i samme miljø som broren, så mange er sikker på at Kristiane vil ende opp som han. Dette synes Kristiane er tåpelig. Hun sier ingenting, hun er ikke typen som lar andre komme inn på henne, for hun vet innerst inne at hun aldri ville rørt dop. Hun har sett effekten av det og hvordan det ødelegger et menneske og de som er glad i vedkommende. Og uansett om vennene hennes ville begynt med det, så hadde ikke hun gjort det. Og hun tenker at så lenge hun vet det, bryr hun seg ikke om hva andre synes eller tror. Nå har hun også søkt på en danseskole i Drammen, en veldig god en også, og siden hun har et stort talent for dette, har hun gode sjanser for å komme inn. Og da får hun drive og holde på med den store drømmen sin, hip hop.

Kilde:
• VI SAMARBEIDER, Brønstad + fler, Gyldendal Norske Forlag AS.
• Tanker/fantasier.


- Eline, Iselin og Karoline

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar