Hvorfor er røyking skadelig for helsen?
1. Hvilke livsstilsykdommer kan røyking føre til?
2. Hvordan er sykdommene?
3. Hvordan har respirasjons systemet blitt skadet?
4. Andre negative konsekvenser av røyking?
5. Hvorfor begynner noen ungdommer å røyke?
_______________________________________________________
1. Hvilke livsstilsykdommer kan røyking føre til?
Dette er de livsstilsykdommene er hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer og noen luftveissykdommer som KOLS.
2. Hvordan er sykdommene?
2. Hvordan er sykdommene?
Hjerte- og karsykdommer
Disse sykdommene skyldes forandringer eller sykdommer i hjertet eller i blodårene, spesielt i hjertet, hjernen og beina. Innenfor hjerte- og karsykdommer er de vanligste sykdommene hjertekrampe, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. Disse sykdommene er de sykdommene som er den hyppigste dødsårsaken i Norge. Det er som oftest åreforkalkning som er hovedårsaken eller en viktig medvirkende årsak til disse sykdommene, dette vil si at hvis vi forebygger åreforkalkningen forebygger vi derfor også hjerte- og karsykdommer. Her skriver jeg også litt om åreforkalkning som er en viktig årsak.
Siden det er om røyking her så kan vi rett og slett røyke mindre eller slutte helt å røyke. Nedover her vil jeg også ta for meg noen av hjerte- og karsykdommene som kan oppstå, forteller ikke så veldig mye om hver men forteller litt, kan være nyttig å vite litt.
Åreforkalkning
Det som skjer ved åreforkalkning er at kolesterol og kalsium blir avleiret på innsiden av arterieveggene. Altså veggene i blodårene. Etter hvert blir årene trangere og stivere, og dermed blir det etter hvert vanskelig for blodet å passere. Celler dør fordi de får for lite oksygen og hvis blodårene er for trange får cellene for lite blod og dermed oksygen. Når cellene dør kjenner vi smerter. Hvor alvorlig det er, er helt avhengig av hvor mye blod som klarer å passere i arteriene og om cellene får tatt opp nok oksygen eller ikke. Andre årsaker enn røyking til åreforkalkning kan være overvekt, mye alkohol og diabetes, dette kan også arves.
Hjertekrampe
Når selve hjertemuskelen ikke får nok oksygen fører det til hjertekrampe. De arteriene, kranarteriene, som forsyner hjertemuskelen med blod er da trange pågrunn av åreforkalkning. Om du har dette kan du brått få smerter i brystet.
Hjerteinfarkt
Et hjerteinfarkt kan ligne veldig på hjertekrampe men anfallet er mye sterkere og det går ikke over. Her oppstår det en blodpropp i tillegg til åreforkalkning.
Hjertesvikt
Når du har hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe nok blod ut til kroppen. De vanligste årsakene til hjertesvikt er hjerteinfarkt, høyt blodtrykk, medfødt hjertefeil, feil i hjerteklaffene eller en muskelsykdom i hjertet. De som får dette blir ofte tungpustet ved aktivitet, og noen blir det også når de er i ro. Det er også vanlig å føle seg trøtt og slapp.
Hjerneslag
Hjerneslag, eller hjerteinfarkt, oppstår hvis et område i hjernen ikke får oksygen. Dette skjer når blodtilførselen stopper. Dette er den tredje hyppigste dødsårsaken i den vestlige verden. Et veldig vanlig symptom på dette er halvsidige lammelser.
KOLS
KOLS er en forkortelse for kronisk obstruktiv lungesykdom. KOLS er en varig sykdom som kommer av røyking. KOLS er en sykdom der luftstrømmen i lungene eller i luftveien blir hindret i å komme normalt frem. Når man puster kommer det ofte pipelyder og hvesing. En som har KOLS blir fort sliten og sliter med pusten.
Når man har KOLS har man ofte to sykdommer samtidig disse sykdommene er kronisk bronkitt og emfysem. Kronisk bronkitt er en betennelse i luftrørsgreinene. Denne betennelsen gjør at luftrørsgreinene trekker seg enda mer sammen enn normalt. Samtidig øker slimproduksjonen som gjør at det er enda trangere å puste. Om man har emfysem er lungeblæren skadet eller ødelagt. Det som skjer er at gassutviklingen mellom blodet og lungene blir hemmet.
Frisk lungerørsgrein - lungerørsgrein som er hindret ved KOLS.
Kreft
Kreft er en sykdom som er knyttet til celledelingen. Om celledelingen ikke går som den skal produseres det celler raskere enn det skal. Hvis dette skjer får man klumper på huden som kalles svulst. Hvis disse svulstene er ondartet er det kreft. Disse kreftsvulstene kan ha noe med livstilen og gjøre. Men som oftest finner man ikke årsaken til svulsten. Det finnes mange forskjellige kreftsykdommer. Navnene på de forskjellige krefttypene kommer av hvilke kroppsdel kreften har angrepet. Som brystkreft og lungekreft. Man kan få visse av disse krefttypene av røyking.
3. Hvordan har respirasjon systemet blitt skadet?
Som de fleste sikkert vet så er respirasjonssystemet det systemet som er med på at kroppen får pustet. Dette systemet består av luftveiene og lungene. Hovedoppgaven er å føre oksygen fra lufta utenfor kroppen og over i blodet, og å føre karbondioksid fra blodet til lufta. Luftveiene består av nesehulen, strupen, svelget, luftrøret og hovedluftrørsveiene.
Det røyking gjør med respirasjonssystemet når en røyker da lammer de flimmerhårene, slik at slim og fremmedlegemer ikke kan hostes opp som ønsket. En annen ting er at de røde blodcellene i kroppen vår er fulle av hemoglobin som oksygenet sitter fast på, og det er det som gjør at vi kan puste. Men når vi røyker, fester nikotinet seg fast i hemoglobinet og presser oksygenet vekk. Det er derfor det blir vanskeligere for vedkommende å puste.
4. Andre negative konsekvenser av røyking?
Andre negative konsekvenser som kommer av røyking er at man får dårlig kondis, man orker ikke løpe like mye før man blir sliten, man får gulere tenner og flekker på tennene pga. nikotinet. Og røyking har også en negativ effekt på fruktbarheten, for da reduserer tapet av egg i kvinnen og menn får lavere sperm count. Er man gravid og røyker f.eks. 7 røyk om dagen, så får barnet 25 % mindre vitamin B12 (dannelse av blodceller) i blodet. Barn av røykende mødre har også større sjanse for å få DNA-skader, større sjans for å utvikle alvorlige lungesykdommer og sjansen for krybbedød øker også.
5. Hvorfor begynner noen ungdommer å røyke?
De fleste ungdommer begynner fordi vennene eller de rundt vedkommende røyker. De vil komme inn i gjengen å bli sett på som kule. Og hvis noen spør om de vil ha så er det mange som ikke tørr å si nei, de vil ikke skille seg ut. Mange har forbilder som røyker. Og mange vil jo være som forbildene sine. Mange rappere f.eks. oppfordrer også fansen sin til å røyke, fordi det er “tøft”. Og når de hører personene man har som forbilde oppfordre til å røyke, er det mange som begynner. Men, i dag er det ikke like kult å røyke som det var før i tiden. Før var man kjempe kul hvis man røyka, men nå blir mange ungdommer sett ned på fordi folk synes det er teit. Svake mennesker kaller man røykere i dag har jeg hørt. Det er også mange ungdommer som vil utforske ting, prøve litt forskjellige for å se hvordan det er. Det de utforsker da er som regel røyk og alkohol. Noen drar den litt lenger og begynner og utforske med forskjellige narkotiske stoffer og ting som er dop relatert.
Kilder:
Bok Om Helse, Gyldendal Norsk Forlag 2006
Læreren vår-Eline, Iselin og Karoline
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar